Modums Ansikter – fra idé til ferdig utstilling 

Med støtte fra Sparebankstiftelsen Modum kunne Modum Fotoklubb gjennomføre et av de største prosjektene i klubbens historie. Det som startet som en idé om å fotografere menneskene i lokalsamfunnet, utviklet seg gjennom et års arbeid til en stor fotoutstilling på Blaafarveværket og en bok med 59 portretter og historier fra Modum. Her kan du lese Modum Fotoklubb, ved leder Alan Billyeald, sin historie om prosjektet. Du kan se utvalgte portretter og bilder fra åpningen av utstillingen nederst i artikkelen.

En idé om menneskene rundt oss

Utgangspunktet for Modums Ansikter var enkelt: Vi ønsket å bruke fotografiet til å fortelle noe om menneskene som utgjør Modum.

Ikke først og fremst de kjente ansiktene, men mennesker med forskjellige aldre, yrker, interesser, bakgrunner og historier. Mennesker vi møter i butikken, på arbeidsplassen, i frivilligheten, på skolen og ellers i lokalsamfunnet.

Ambisjonen var å skape mer enn en vanlig fotoutstilling. Portrettene skulle kombineres med korte personlige tekster, slik at publikum ikke bare skulle se et ansikt, men også få et lite innblikk i mennesket bak bildet.

Prosjektet fikk navnet Modums Ansikter.

Først måtte vi lære mer

Modum Fotoklubb består av fotografer med svært forskjellig erfaring. Dersom prosjektet skulle få den kvaliteten vi ønsket, måtte vi derfor starte med kompetansebygging.

I september 2025 arrangerte klubben en intensiv portrettworkshop med yrkesfotograf og kursholder Bjørn Joachimsen.

Gjennom en hel helg arbeidet deltakerne med blant annet portrettfotografering i naturlig og kunstig lys, fotografering i studio og miljø, komposisjon, valg av optikk og brennvidde og etterbehandling i Lightroom.

Kurset ble dermed startskuddet for den praktiske delen av Modums Ansikter.

Så begynte den store jobben

Etter kurset startet arbeidet med å finne menneskene vi ønsket å portrettere.

Dette viste seg å bli en av de mest spennende delene av hele prosjektet.

Fotografene måtte ut i lokalsamfunnet, finne kandidater, etablere kontakt og forklare hva prosjektet gikk ut på. Deretter skulle fotograferingen planlegges og gjennomføres.

Vi ønsket at menneskene skulle fotograferes på en måte som fortalte noe om hvem de var. Derfor ble mange av portrettene tatt i miljøer som hadde betydning for den enkelte.

Samtidig skulle historiene samles inn og bearbeides.

Til slutt hadde 17 fotografer bidratt til prosjektet, og vi satt med 59 forskjellige portretter og historier.

Det ga oss et langt bredere bilde av Modum enn vi hadde forestilt oss da prosjektet startet.

Et stort frivillig arbeid

Bak hvert ferdige portrett lå det betydelig arbeid.

Det skulle etableres kontakt, avtales fotografering, velges location, fotograferes, redigeres bilder, skrives tekster og innhentes nødvendige godkjenninger.

Deretter begynte neste fase: utvelgelsen av hvilke bilder som skulle presenteres i selve utstillingen.

Hele prosjektet ble gjennomført på frivillig basis av medlemmer i Modum Fotoklubb. For en klubb med rundt 45 medlemmer var dette et betydelig løft.

Men etter hvert som prosjektet utviklet seg, opplevde vi også at entusiasmen økte.

Vi begynte å forstå at dette kunne bli noe langt større enn en intern fotoklubbutstilling.

Sparebankstiftelsen Modum gjorde gjennomføringen mulig

Et prosjekt med store utstillingsbilder, profesjonell produksjon og omfattende aktivitet krever økonomiske ressurser som en frivillig fotoklubb normalt ikke har tilgjengelig.

Støtten fra Sparebankstiftelsen Modum ble derfor svært viktig.

Den gjorde det mulig for oss å løfte ambisjonsnivået og arbeide videre med prosjektet i visshet om at vi faktisk kunne realisere planene dersom vi klarte å levere det faglige og organisatoriske arbeidet.

For oss handlet støtten derfor om mer enn finansiering. Den ga prosjektet trygghet og gjorde det mulig for en liten, frivillig organisasjon å tenke stort.

Planene utviklet seg underveis

Den opprinnelige tanken var en utendørs utstilling sentralt i Modum.

Vi hadde god dialog med Modum kommune om aktuelle områder, og prosjektet ble tidlig møtt med stor interesse.

Etter hvert oppsto imidlertid en mulighet som vi knapt hadde våget å håpe på:

Blaafarveværket ønsket å gi Modums Ansikter plass.

Dermed fikk prosjektet en arena med en helt annen kunstnerisk og kulturell ramme enn vi opprinnelig hadde planlagt.

Utstillingen fikk plass ved Arsenikkens Hus på Blaafarveværket.

For fotografene i Modum Fotoklubb var dette stort. Arbeid som hadde startet på klubbmøter og gjennom frivillig innsats skulle plutselig presenteres på en av Norges mest kjente kulturarenaer.

35 store portretter

Til utstillingen ble det valgt ut 35 store portretter.

Bildene ble produsert for utstillingsbruk, og flere ble presentert i store formater. Sammen skapte de en fysisk utstilling der publikum kunne bevege seg mellom menneskene og historiene.

Men Modums Ansikter skulle ikke bare være en utstilling.

Vi ønsket også å skape noe som kunne leve videre etter at bildene var tatt ned.

Boken ble et prosjekt i prosjektet

Tidlig i planleggingen oppsto ideen om en bok.

Etter hvert ble det klart at boken kunne gi plass til langt flere mennesker enn selve utstillingen. Dermed kunne vi dokumentere hele prosjektet og samtidig skape et varig tidsbilde av Modum i 2026.

Resultatet ble en omfattende fotobok på 124 sider med 59 portretter og personlige historier.

Boken fikk også bidrag som satte prosjektet inn i en større sammenheng, blant annet forord av Arne Nævra og lokalhistorisk tekst av Jon Mamen.

Layouten ble utarbeidet av Adam Billyeald.

Lokale leverandører og lokalt næringsliv

Det var viktig for oss at Modums Ansikter skulle være et lokalt prosjekt også når det gjaldt produksjon og samarbeid. Der det var mulig ønsket vi derfor å benytte lokale leverandører.

For produksjonen av boken valgte vi Caspersens Trykkeri, som leverte et kvalitetsprodukt vi er svært fornøyde med. For et prosjekt der fotografiene står så sentralt, var kvaliteten på trykk, papir og ferdig bok avgjørende. Den ferdige boken svarte fullt ut til forventningene våre.

Det lokale næringslivet fikk også en viktig rolle.

Flere bedrifter valgte å kjøpe bøker til sine ansatte eller bruke dem som gaver til kunder og samarbeidspartnere. Dette var vi svært glade for. Bedriftenes bestillinger bidro vesentlig til at vi kunne gå videre med et så stort opplag og ga oss nødvendig trygghet i bokøkonomien.

På den måten ble også bokproduksjonen et godt eksempel på lokalt samarbeid: En lokal fotoklubb dokumenterte lokale mennesker, boken ble produsert lokalt, og lokale bedrifter bidro til å gjøre satsingen mulig.

Da den ferdige boken kom fra trykkeriet, var det kanskje første gang vi virkelig kunne se omfanget av det vi hadde skapt.

Dette var ikke lenger bare et prosjekt for fotoklubben.

Det var blitt et dokument over mennesker i Modum på et bestemt tidspunkt i kommunens historie.

Så kom dagen vi hadde arbeidet mot

Lørdag 5. september 2026 åpnet Modums Ansikter på Blaafarveværket.

Etter omtrent ett års arbeid kunne fotografene endelig vise resultatet til publikum.

For mange av oss føltes det nesten som å gå opp til eksamen. Vi hadde arbeidet lenge med våre egne bilder og var naturligvis spente på hvordan mennesker utenfor fotoklubben ville reagere.

Responsen kom raskt.

Allerede den første timen hadde utstillingen over hundre besøkende.

Men kanskje enda viktigere enn antallet var måten publikum brukte utstillingen på. Folk stoppet foran bildene, leste historiene, snakket sammen og gikk videre til neste menneske.

Blaafarveværkets kurator Sverre Følstad beskrev senere sin opplevelse slik: Utstillingen interesserer også mange som ikke kjenner noen av de avbildede.

For oss var dette en viktig bekreftelse.

Modums Ansikter hadde klart å bli mer enn en samling portretter av lokale mennesker.

Bildene og historiene kunne stå på egne ben.

Boken traff også publikum

Mottakelsen av boken overgikk forventningene våre.

Det ble trykket 450 eksemplarer, og bare få dager etter åpningen var rundt 420 bøker solgt eller bestilt.

For en lokal fotobok produsert av en frivillig fotoklubb er dette et resultat vi er svært stolte av.

Det gode salget skyldes både stor interesse blant privatpersoner og den viktige støtten fra lokale bedrifter som kjøpte bøker til ansatte og som gaver.

Men først og fremst forteller responsen oss at historiene traff.

Mennesker ønsket ikke bare å se utstillingen. De ønsket å ta historiene med seg hjem.

Boken vil dermed leve videre lenge etter at den siste utstillingsplaten er tatt ned.

Mer enn et fotoprosjekt

Når vi nå ser tilbake på Modums Ansikter, er kanskje det mest interessante hvor mye prosjektet forandret seg underveis.

Det startet som et fotografisk prosjekt.

Det utviklet seg til et kompetanseprosjekt for klubbens fotografer, et stort frivillig samarbeidsprosjekt, en utstilling, en bok og ikke minst en dokumentasjon av mennesker i lokalsamfunnet.

Fotografene lærte mye om portrettfotografering.

Men vi lærte minst like mye om mennesker.

Vi måtte møte personer vi kanskje aldri tidligere hadde snakket med. Vi måtte lytte til historiene deres og forsøke å formidle dem med respekt – både gjennom kameraet og gjennom teksten.

Det er kanskje dette som til slutt ble den viktigste delen av Modums Ansikter.

Fra idé til virkelighet

Modums Ansikter viser hva som kan skje når frivillighet, faglig entusiasme, lokalt næringsliv og lokal støtte møtes.

17 fotografer.
59 mennesker og historier.
35 store utstillingsportretter.
124 sider bok.
450 trykte bøker – hvorav rundt 420 allerede er solgt eller bestilt.
Og omtrent ett års frivillig arbeid.

Bak disse tallene ligger hundrevis av arbeidstimer og et stort engasjement fra fotografer, de portretterte og alle som har hjulpet prosjektet underveis.

For Modum Fotoklubb har dette vært et av de mest omfattende prosjektene siden klubben ble stiftet i 1963.

Vi er svært takknemlige overfor alle som stilte opp foran kameraet, alle fotografene som la ned arbeidet, de lokale bedriftene som støttet bokprosjektet, våre leverandører og samarbeidspartnere, Blaafarveværket – og ikke minst Sparebankstiftelsen Modum, som hadde tro på prosjektet og bidro til at ideen kunne bli virkelighet.

Da vi startet, hadde vi en idé om å vise fram menneskene i Modum.

Ett år senere står vi igjen med noe mer:

Et tidsbilde av Modum og menneskene som bor her – skapt av mennesker i Modum, for mennesker i Modum.